Kan ikke bare være meg?

I hele dag, og egentlig igår også, har jeg tenkt på hva jeg skal skrive. Jeg har tenkt på hva jeg føler, og jeg har tenkt på de som sitter igjen.

Idag var begravelsen til Ari Behn, ikke at jeg skal skrive så mye om den. Men jeg vil dra inn talen til Maud. Jeg gråt, og ikke bare litt heller. Jeg hulket og tørket snørr. Endelig er det noen i det offentlige rom som snakker ut. Vi har fått et ansikt, på alt det vonde. Kan det nå endelig rettes oppmerksomhet på det som faktisk er virkelighet. Mennesker hvert år bestemmer seg for å avslutte livet. Det blir ikke snakket om, det bare murrer på underflaten. Det finnes hjelp, det finnes et lys – vi må bare tørre ta imot de som trenger det. Vi må slutte og kutte og vi må slutte å bagataliesere psykiske problemer.

Vi har alle et ansvar. Et ansvar om å bry oss. Si hei, spørre hvordan det går. Jeg har sluttet å spørre hvordan det går om jeg ikke kan ta imot det store svaret annet enn “det går bra”. For det er viktig for meg at jeg er i samtalen hvis noen ikke har det så bra. Å kunne bruke 10 minutter ekstra på personen som forteller hva som skjer. Det vil jeg oppfordre dere til også! Bli bevisst over hva du selv klarer, men også gi personen du møter muligheten til å fortelle hvis den vil.

Jeg veit ikke helt hva mer jeg kan si, som ikke er sagt. Men jeg vil gjenta: ta vare på hverandre, og vær der når ting trøbler ❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no