Jeg bare orker ikke

Den siste tiden har jeg vært helt enormt sliten. Kreftene jeg en gang har hatt, har på mystisk vis blitt borte og etterlatt meg i en brønn av mørke. Jeg hater å være å sliten og jeg hater at kroppen min ikke klarer å yte mer. Som jeg skulle ønske at jeg hadde litt mer energi, hadde litt mer mulighet til å klare hverdagen og litt mer tru på at jeg også er bra. 

Jeg skal på møte om noen uker. Jeg gruer meg, tenk om jeg ikke har energi til å kjempe mer? Den maktesløsheten er vel kanskje verst. Føler jeg bare er et skall som eksisterer. Jeg veit ikke helt hvor jeg vil hen med dette innlegget, jeg bare trenger å skrive litt. Få ned litt rot og tanker.