Et bilde som ikke stemmer

Nå skal jeg snart legge ut et bilde som ikke stemmer overens med hva jeg føler innvendig. Et bilde som hører til sjeldenhetene og som har blitt et valg over hva jeg skal den dagen. Det bilde vise hva jeg må velge imellom. Når jeg er slik som på bilde, så funker veldig lite annet. Jeg må droppe andre ting, dessverre. 

Nå skal jeg legge ut et bilde av det jeg ønsker jeg hadde energi til, hver dag. At det skulle nesten vært en selvfølge. Dette hvis hvor tung min hverdag er på en måte, med utmattelse og smerter. Jeg må ta et valg over noe som på en måte er veldig lite, men for meg er veldig stort. 

Jeg sitter på lan denne helga, og det ble valget mitt denne gangen. Hva slags konsekvenser jeg får til uken veit jeg ikke, og det må jeg nesten ta det når det skjer. Hvor mye jeg kommer til å koble ut veit jeg ikke, men noe blir det nok en del av. Men jeg har tatt et valg, og bilde i innlegget er også et valg. Og slike står jeg over hver dag, på godt og vondt. Og det bilde stemmer dessverre ikke med min hverdag. 

Strikkedilla

Det føles godt å kunne få til noe. Nå har jeg hvert øyeblikk fått laget noen litt vanskeligere. I tunge tider er det deilig å kunne roe helt ned og dette er en aktivitet som ikke trenger masse mennesker. Jeg kan roe ned litt alene og «forlate» verden litt. 

Jeg har som jeg har skrevet har vært veldig sliten, og dette er noe som gjør at jeg føler jeg får til noe på drittdager. Og så er det faktisk veldig koselig å både gi bort og få! Tenk så mye kjærlighet det er i å få noe noen andre har laget og tenkt på deg? 

Nå skal jeg strikke videre, se på serie og prøve å få litt mer energi! Vi blogges plutselig igjen! ❤️

Jeg bare orker ikke

Den siste tiden har jeg vært helt enormt sliten. Kreftene jeg en gang har hatt, har på mystisk vis blitt borte og etterlatt meg i en brønn av mørke. Jeg hater å være å sliten og jeg hater at kroppen min ikke klarer å yte mer. Som jeg skulle ønske at jeg hadde litt mer energi, hadde litt mer mulighet til å klare hverdagen og litt mer tru på at jeg også er bra. 

Jeg skal på møte om noen uker. Jeg gruer meg, tenk om jeg ikke har energi til å kjempe mer? Den maktesløsheten er vel kanskje verst. Føler jeg bare er et skall som eksisterer. Jeg veit ikke helt hvor jeg vil hen med dette innlegget, jeg bare trenger å skrive litt. Få ned litt rot og tanker. 

Når man vil dø

Igår var verdensdagen for selvmord og selvmordstanker. Jeg valgte å ikke skrive noe eller gjøre noe denne dagen, da mine egne tanker og følelser preges av dette. Jeg kan fremdeles tenke mine tanker som jeg har tenkt i mange år. Heldigvis for meg har jeg funnet mine strategier for å komme ut av «transen».

Jeg har også opplevd at noen jeg er glad i ha valgt å avslutte livet sitt. Alle følelsene og tankene som strømmer igjennom hode mitt gjør at jeg får litt perpektiv i ting. For det er vanskelig, men det er vanskelig for både pårørende og som vedkommende selv.

La oss tenke litt på de som velger å forlate oss. Hvor vanskelige følelser de må sitte igjen med. Hvor negative og hjerteløse de er mot seg selv. Faktisk hvor stygge de er med seg selv. Det mørket som har fanget dem og har dem i sin hule hånd.

Jeg veit , for jeg er en av dem. Men jeg har overlevd

Det snakkes om at de som velger å avslutte livet sitt er egoistiske, men hvorfor er de det? Jeg er egentlig veldig blandet der. For hvorfor skal vi tvinge dem til å leve med sine smerter, for at vi skal slippe våre smerter? Hvem er egentlig egoistisk? De som forventer eller de som avslutter?

Oppsummering av Prosjekt Selvtillit

Heisann!
Dette skulle jo egentlig kommet ut på søndagen, men jeg var så sliten og litt ute av meg. Så da kommer oppdateringa nå!

Jeg må jo innrømme at det var litt slitsomt å skulle stresse når jeg hadde stått opp med å stelle meg og ha tid til alt sammen. Det gikk veldig fint mandag og tirsdag. Da var det liksom ikke noe problem, og slik har det egentlig alltid vært. Masse energi på mandag, og så bare raser det nedover etter det.

Onsdagen tullet øyet mitt kjempemasse. Hevelse igjen og masse smuss, så den dagen ble det bare litt pudder, browser, leppestift og highligther. Fredagen rakk jeg ikke sminke meg for det gikk så fort, men jeg gikk ikke i daffeklær. Var bare sminken som ble nedprioritert. Helgen var full av bursdager.

Jeg har synes det var veldig deilig å være sminket i løpet av dagen, men om jeg kommer til å legge det til som vane 100% er jeg usikker på. Om det hjalp så mye på selvtilliten er jeg heller ikke helt sikker på, kanskje hvis jeg fortsetter å sminke meg med jevne mellomrom, så vil det være en forandring. MEN, det skal sies at det var også veldig deilig å være ferdig sminket når jeg sto opp og slapp å stresse med det senere på dagen fordi jeg kanskje skulle noe. Og så var det litt kjipt å ligge sminket på sofaen, men dette er nok noe jeg helt klart kommer til å gjennomføre en gang til!

Q: Dere som valgte å være med, hvordan gikk det for dere?

Prosjekt: Selvtillit

Jeg har bestemt meg for å prøve noe. Jeg skal gi det en uke, og så skal jeg ta en oppsummering til søndagen igjen. Jeg må selvsagt ha hjelp til å huske, men dette skal jeg få til.

Jeg har et så elendig selvbilde og så dårlig selvtillit at jeg syns det er vanskelig å finne på ting med venner. For jeg får så vondt av dem fordi de må bli sett med meg, fordi jeg føler meg aldri fin nok eller ser bra nok ut.

SLIK ER OPPLEGGET: 

🌸 Hver morgen skal jeg stå opp og jeg skal stelle meg. Ingen joggebukse eller slaskeklær.

🌸 Jeg skal sminke meg hver dag, men jeg må la være å ta på øyeskygge om eksemet på øyet blusser opp igjen. Men resten av sminken kommer på.

🌸 Jeg kan ikke skifte til joggebukse eller noe før klokka 20:00.

🌸 Oppdatering kommer på søndagen, med bilder fra de forskjellige dagene.

Q: Noen som vil joine prosjektet mitt? 

Uken Som Gikk #6

Herregud, så fort ukene bare raser av sted! Jeg kommer fremdeles ikke over det. Nå kan man vel si høsten har startet og jeg kan vel nesten rydde vekk litt sommerklær snart. Høst betyr at det nærmer seg vinter og det betyr at jula nærmer seg. Jeg gleder meg bare mer og mer jeg, hihi. Men la oss se på en oppsummering av denne uka først!

UKENS HØYDEPUNKT:

Lillesøster kom på besøk! For de som kjenner meg er jeg nokså avhengig av hu, så når det har gått 5 uker siden jeg har sett henne, da var gleden relativt stor.

UKENS OPPTUR:

Igår hadde vi besøk av pappa. Det var kjempekoselig! Vi skravlet og spiste kinesisk. Slike kvelder er koselige og det er de små øyeblikkene man må ta vare på!

UKENS NEDTUR:

Jeg har hatt full uke, som nå smeller igjen at jeg ikke orker noe. Jeg kjenner jeg snart ikke orker mer og det syns jeg er synd i en alder av 25.

UKENS FØLELSE: 

Utmattelse! Jeg er sliten hele tiden, og denne uka har vært ekstrem. Føler ikke jeg orker noen ting annet enn det jeg må gjøre. Det å lade sine egne batterier funker liksom ikke helt. Jeg føler meg

UKENS MORSOMHETER:

Noen går tur med hunden sin, jeg går tur med katten ❤️

UKENS TANKE:

Hvordan kommer det til å bli fremover for meg? Kommer jeg til å takle ny praksisplass? Hva er egentlig min mening med livet? Jeg får ikke svart på de heller, noe som plager meg.

UKENS CARVINGS: 

Q: Hvordan har din uke vært? 

 

Minner stopper

Døden er på en måte slutten. Slutten for det livet, for alle egentlig. For selv om vi lever videre, så stopper våre minner sammen med dette mennesket. Bare det er en utrolig deprimerende tanke, og det er nok derfor akkurat denne ikke blir så mye snakket om.

Det siste halv året har jeg vært i 3 begravelser. Jeg har måttet sagt farvel og stoppe minner med 3 mennesker. Alle like triste og forferdelige, da det har vært unge mennesker.

Jeg veit livet er kort, men noen ganger er det bare for kort. De som så vidt har rekt å smake på livet, de som kun har opplevd litt av det de skal oppleve og lært mindre enn halvparten. Ord blir så uendelig svake, det strekker ikke til.

Uken som gikk #5

Ny uke og nye muligheter. Det var en ganske full uke bak meg og jeg møter egentlig en veldig full uke nå også. Jeg må jo bare slappe av alt jeg kan for å prøve å orke alt. Men her er en oversikt over hva jeg har gjort denne uka!

UKENS HØYDEPUNKT:

Denne uka har jeg fått så gode tilbakemeldinger på det jeg gjør med bloggen og snapchat. Det varmer så å høre at jeg er med å gjøre en viktig jobb. Det er også deilig å høre andre syns du er sterk og gjør det bra!

UKENS OPPTUR:

Jeg hadde litt overskudd på fredagskvelden og orker å prøve å sminke meg litt. Kunne føle meg litt fresh var helt nydelig! ❤️ Det er slike ting som er hverdagsgleder!

UKENS NEDTUR:

Jeg er i en så tung periode, både fysisk og psykisk. Ingenting funker og jeg nesten bare gråter. Jeg orker så minimalt at jeg veit ikke helt hva jev skal føle om alt. Og når det forventes så mye av meg for tiden, som igjen er pga forvirringen jeg nevnte, så kollapser jeg. Fibroen herjer og psyken ødelegger, fin kombinasjon?

AKKURAT NÅ:

Akkurat nå er jeg med kjæresten på trening, alltid greit å lære litt. Eller, jeg er med og ser på. Alltid morsomt egentlig, haha!

UKENS CARVINGS:

HAMBURGERBRØD! Har dere prøvd å spise det med majones og pølsepålegg? ❤️ namnam, nå ble jeg faktisk sulten..

Q: Hvordan har din uke vært? 

Ikveld er vi venner, til og med bestevenner

Jeg har vært stille her en stund. Jeg har ikke hatt skrivesperre, men mye rundt meg har vært så forvirrende. Jeg har også hatt en real selvtillitknekk. Jeg veit ikke helt hva jeg skal skrive nå heller, skal jeg være helt ærlig. Det er så mange tanker som bare surrer rundt oppi det lille hodet mitt og skaper hodebry.

Jeg skulle egentlig spille litt ikveld, men hode mitt bare tuller. Gjorde jeg dumt å takke nei til å være med noen venner av meg ikveld? Burde jeg heller ser på tv eller en film selv? Burde jeg egentlig skrive her ikveld? Skal jeg bare legge meg i senga og trykke på mobilen? Kanskje se en disneyfilm? Jeg veit ikke enda.

Musikken dundrer på headsettet, det går i «Skillet» og «Shinedown» nå. Vi har hatt noen stormer sammen, vi har grått noen tårer sammen. Men vi har også ledd litt, og satt oss mål. Trur vi har gjort alt. Snart setter jeg på «Eminem», for å få vekk klumpen i magen. For å sette litt mer ord på ting, ord jeg ikke klarer å finne selv.

Spørsmålet nå er; Tør jeg legge ut dette? Tydeligvis, for du leser nå. Det går bra med meg, jeg bare kjenner på alt som stormer. Musikken hjelper meg puste, hjelper meg snakke. Så ikveld er jeg og musikken venner, til og med bestevenner. Nå skal jeg konsentrere meg om musikken, og imorgen vil det føles litt bedre.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no