Hopp til innhold

Det er fredag, og det er snart på tide for at jeg og lillesøster skal på juleverksted med noen søte jenter. Jeg har dessverre hatt mareritt inatt, og dette setter meg veldig ut. Så jeg tenkte et innlegg hvor dere blir litt mer kjent med meg og  jeg trenger å få tankene over på noe annet, så skal dere få et funfact innlegg!

🔥 Når jeg har sånn smått lyst til å gi opp ting jeg holder på med, eller vil slappe av mest mulig så setter jeg stort sett alltid på Disneyfilmer. Jeg er helt svak for disse filmene, man skulle egentlig ikke tru jeg var 24 når det kommer til film altså. Må igrunn le litt, men jeg er rett og slett forelsket i Disney

🔥 Jeg har alltid drømt om å kunne hjelpe mennesker som sliter psykisk. Både på samme viset som meg, men også andre ting som gjør at de kan lære meg noe. Jeg må lære noe hver dag for at jeg skal få en liten følelse av at det har vært en god dag, og dette er kanskje viktigst når jeg er i en skikkelig kjip periode hvor sofaen er min beste venn. Jeg er også av den oppfatningen at man lærer noe hver dag.

🔥 Mannen min er ikke bare kjæresten/samboeren/forloveden, men han er også min aller beste venn. Vi hadde vært bestevenner i 4 år før vi fant ut/innrømte vi hadde følelser for hverandre. Han er klippen min mitt liv, og jeg er klippen i hans liv.  Jeg er veldig heldig som er sammen med en så flott og snill mann!

🔥 Jeg ELSKER å lese, men jeg har blitt håpløs til å sette meg ned med en bok. Jeg har maaange bøker her i huset jeg må få lest, men jeg har ikke fått starta. Og det er en drøss flere bøker jeg har lyst på. Skriving og bøker har alltid vært en greie.

🔥 Jeg skulle noen ganger ønske at jeg var mer opptatt av sminke og klær, men så får jeg en dag hvor jeg bare ligger på sofaen igjen, og da er det siste jeg tenker på sminke og den nye jakka på HM. Da er tankene heller der at jeg skal komme meg igjennom dagen uten noe form for selvskading eller at det skal gå for mye ut over de nær meg.

 

Nå har jeg prøvd å skrive dette innlegget og det er visst litt vanskeligere enn jeg trudde. Jeg har en del utfordring når det kommer til å stole på mennesker, for i min sekk ligger det mye brudd og svik. Jeg har fått høre hvor stygg jeg er, at jeg aldri kommer til å klare noe, har ikke tall på hvor mange ganger eksen var utro og hvor mange vennskap som har gått tapt. I 2010 døde min bestevenninne av epilepsi og året etter ble min andre bestevenninne skutt på Utøya. Jeg har en del hendelser som gjør sekken veldig tung og som kan gjøre det vanskelig for meg å la andre komme innpå meg. Regner med at jeg kommer til å dele enda mer med dere etterhvert, for dette var ikke bare bare å skrive. Veldig vanskelig å vite hvor man skal starte.

Jeg trives best med å skrive, fordi jeg syns det er vanskelig  snakke med mennesker. Jeg har et ganske stort problem med å stole på og skjønne at andre vil meg godt. Jeg tenker ofte negativt om hendelser og kan fort føle at jeg havner på utsiden, ikke er bra nok, få nokså destruktive tanker og tvil ved min egen eksistens settes fart på. Jeg har brukt skriving som terapi i mange år, og har planer om å fortsette med det. Derfor er jeg så utrolig glad for å få muligheten til å skrive her, mulig ha betydning for noe og virkelig skrive om noe jeg brenner for. Kanskje også gjøre en forskjell!

Jeg vil også si jeg er utrolig heldig med både mann og familie, jeg veit ikke hvor jeg skulle være uten dem og hvordan psyken min hadde vært om jeg ikke hadde snakket med dem. Jeg bare håper de veit hvor mye jeg setter pris på dem og alt de gjør!

Heisann! Jeg er så heldig å være den første bloggeren her og det er selvsagt en stor ære. Jeg har mine utfordringer og det er noe som kommer til å komme frem her, i tillegg til at jeg kommer til å skrive om meninger, tanker og tips. Oppturer og nedturer er noe som hører hverdagen til, så vær forberedt på det også.

Jeg føler at samfunnet ser ned på oss, og det er ikke greit. De snakker så pent om at selvsagt skal vi tenkes på, selvsagt skal det innvilges penger til avdelinger og behandlinger, men historien viser noe annet. Et eksempel er Østmarka - eneste behandlingsstedet for OCD. Jeg kommer mer tilbake til dette, men jeg er sint. De ønsker vi skal ut i en form for aktivitet eller ut i jobb, men de kutter ned på penger til behandling og legger ned det ene etter det andre. Det er til å både gråte og le av.

Som dere forstår så brenner jeg virkelig for dette og ønsker et bedre tilbud og bedre hjelp. Og hvis jeg kan få en stemme i det her og kan påvirke bare litt så blir jeg overlykkelig. Alle har sine kamper, noen mer enn andre. Gleder meg til vi blir kjent med hverandre!

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no