Hopp til innhold

Om Ann Iren Amundsen

Jeg er en 24 år ung jente fra Porsgrunn, som har møtt sine utfordringer i tidlig alder. Jeg sliter med angst og deprisonjer, og alt det innebærer. Jeg er forlovet og har en katt. Hverdagen er mye preget av den psykiske helsen og jeg føler meg ofte låst og ute av stand til dagligdagse ting. Hos meg vil jeg skrive om oppturer og nedturer, gi dere tips som hjelper meg igjennom hverdagen og selv de miste seirene mine.

Er det noe jeg har blitt den siste tiden så er det innestengt. Jeg trekker meg bare mer og mer fra sosiale arrangement eller tilstelninger. Jeg skjønner selv at dette ikke er bra, men jeg finner stadig unnskyldninger ovenfor meg selv for at jeg skal slippe unna og kanskje ikke reise likevel. Noen ganger mener jeg selv de er gyldige, men altfor mange ganger er de ikke det.

En annen ting jeg syns er vanskelig er å dele ut oppmerksomheten min. Hvis det blir veldig mange mennesker, både kjente og ukjente, så syns jeg det er vanskelig å vite hvem jeg skal rette oppmerksomheten min til. Da søker jeg ofte de jeg kjenner best og strekker meg litt utover det og prøver meg frem.

Ting jeg må gjøre:

🔥 Begynne å si mer "ja". Så enkelt og så greit, egentlig.

🔥 Finne på ting selv og få andre med. Jeg lager unnskyldninger for de jeg tenker å spørre før jeg har spurt og så trekker jeg meg fra hele ideen. Ufattelig trist, for kan jo hende disse personene venter på at jeg skal spørre om vi skal finne på noe og så feiger jeg ut.

🔥 Reise mer ut uansett om noen kan være med eller ikke. Da mener jeg ikke ut på byen da jeg er for pinglete til det, men ta en tur på et kjøpesenter og titte, reise på arrangementer eller faktisk være med andre ut på byen.

🔥 Når jeg er med mennesker at jeg skal klare å snakke mer. Jeg er ekspert på å bli stille og håpe de ikke ser meg. Triste er at folk trur jeg ikke liker dem, og det er jo utrolig vondt. Jeg er jo bare så ufattelig redd!

Dessverre syns jeg det er veldig vanskelig å være sosial og jeg trur nok jeg mangler noen sosiale antenner siden jeg trekker meg så som jeg og til stadig blir feiltolket. Men det kan igjen også bare være usikkerheten min som setter kjepper i hjulene mine, så med tiden håper jeg virkelig jeg klarer meg bedre og sitter igjen med en bedre følelse enn det jeg gjør i dag.

Q: Liker du å være sosial?

Er det noe sliter mest med, så er det selvtilliten og selvbilde mitt. Det er ikke få ganger jeg har hørt meg selv gjenta det som ble sagt på skolen og i mitt forrige forhold. "Du er så stygg at du kan ikke bli voldtatt", "Jeg etser bort hvis du tar på meg", "Æsj!" og "Du er ikke pen nok til å gå i shorts og tskjorte". Jeg klarer ikke stoppe si dette her til meg selv, og flere ganger i uka bare gråter jeg av og hvor grusomt stygg jeg føler meg, hvor lite jeg føler jeg fortjener å gå her og hvor ufattelig dum jeg er.

Ting jeg må gjøre: 

🔥 Begynne å si positive ting til meg selv, selv om jeg kanskje ikke trur på dem selv. en dag klarer jeg vel å snu tankegangen og ting blir lettere.

🔥 Slutte å sammenligne meg selv med andre, selv om det er lettere sagt enn gjort. Du kan bare være den beste versjonen av deg selv. Dette er nok den vanskeligste, men også den som kanskje er viktigst.

🔥 Det jeg gjør er bra nok, for jeg kan bare gjøre mitt beste og det er godt nok.

Hvordan jeg skal forsone meg med utseende mitt er jeg veldig usikker på. Per i dag føles det ut som en umulig oppgave, at jeg skal bli fornøyd med hvordan jeg ser ut, både med og uten klær. men håpet er selvsagt at jeg skal klare å hvertfall føle meg okei med alt. Ikke føle for å brenne av meg ansikt og hoppe i en dunk med syre. Bare et normalt forhold til alt, det hadde vært fint.

2

Når jeg er i et rom sammen med andre så er ikke jeg den første til å snakke eller starte en samtale. Jeg syns det er vanskelig å holde en samtale gående og det å småprate er noe jeg gruer meg veldig til. Det kan forsåvidt være det å skrive med noen også, samtale eller kommunikasjon er noe jeg ikke er så sterk. det plager meg veldig, da dette er noe som gjør sosiale sammenkomster og arrangementer veldig tungt og krevende for meg.

Dette er noe som er vanskelig både sammen med venninner, kollegaer, familie og bekjent jeg møter på gata. Det er jo ikke noe slemt mot noen, men jeg klarer det bare ikke og stresser veldig med hva jeg kan snakke om, hva som er høflig å spørre om, huske å svare på ting og prøve å huske alt så jeg ikke angrer når jeg reiser videre eller avslutter en samtale.

Jeg må bli bedre på:

🔥 Holde en samtale gående. Ikke trekke meg så fort jeg blir usikker på hva jeg skal si. Ta litt flere sjanser og la andre se at jeg også kan være interessant å snakke med. Alle har noe å komme med i en samtale.

🔥 Ikke tenke at jeg ikke har noe å tilby i samtalen. Alle mennesker kan noe og har noe som hjelper dem ut av komfortsonen. Jeg må bare finne noe som alle kan bry seg om og kan kjenne seg igjen i, eller hvert fall ha en mening om.

🔥 Ikke være så redd for å bli avvist og sett på som kjedelig. Det finnes mennesker der ute som jeg vil ha lite til felles med og som samtalen vil være litt treigere.

🔥 Være tøffere til å si det jeg mener og kunne si ifra hvis det er noe jeg mener er feil.

Q: Hva må du bli bedre på?

Godt nyttår alle sammen! Håper dere hadde en fin kveld og fikk feiret den inn med mennesker dere er glad i. Jeg har mange tanker om det nye året, og utfordringen for meg i år er at det kommer til å være litt forandringer.

Dette veit jeg skjer i 2018:

✔️ Jeg skal ut i jobb i løpet av våren. Dette gruer jeg meg faktisk litt til, da jeg er veldig redd for å få en real smell igjen og ikke klare å bygge meg opp igjen. Jeg er preget av mye frykt, og jeg stresser alltid med å være bra nok, klare alt og lytter veldig dårlig til kroppen når det kommer til jobbtrening.

✔️ Til sommeren er det snakk om at vi skal få til en telttur eller noe i den duren. Både jeg og mannen er veldig glad i friluftsliv, men vi holder alltid på med noe hele tiden, men i år skal vi få til noe, haha.

✔️ Jobbe mer for at det skal bli mer åpenhet og mindre tabulagt med psykiske lidelser. Alle har en psyke, noen er bare uheldige og har det ikke så lett. Vi har noen mål med snapchaten vår, et ønske om å komme videre ut og virkelig kunne gjøre en forskjell.

✔️ Countrey festivalen i sommer, jeg gleder meg helt enormt! Jeg håper virkelig at "Rotlaus", "Staut", "Vassengutane" og "Hellbillies" spiller i år også, noe jeg regner med.

I år blir det full planlegging av bryllupet. Vi har lokale, kirke og bestemt tema. Men etterhvert blir det mer og mer, og jeg har begynt å tenke på hvordan pynten skal være. Er ikke før neste år vi gifter oss, men jeg vil virkelig kose meg med planleggingen!

Jeg vlogger også på psykmagasinet frem til 23 ikveld, så legg oss gjerne til og hvis det er noe dere lurer på, så er det bare å spørre! Nå skal jeg få snappet litt, prøve å slappe litt av før jeg skal skrive et par innlegg til før jeg skal finne senga. Ha en flott kveld alle sammen!

Når jeg var i Oslo fikk jeg en enorm trang til å bare tenke over det overflatiske. Som susinga på hotellrommet, at jeg ønsket å sminke meg litt ekstra, savnet de høyhælte skoene mine og skulle ønske jeg tok en annen jakke. Bare distansere meg fra alt og bare nyte noe så teit som susinga på hotellrommet.

Nå er det snart jul, og jeg gleder meg bare mer og mer. Kanskje pga alt som har vært i det siste, så trenger jeg det overflatiske, det materialistiske og kjenner at ting trenger ikke alltid bety noe. Selv om dette bare funker i noen brøkdeler av sekunder, så er det noen sekunder hvor jeg kan tenke på noe annet. Bare koble helt ut og bare være en versjon av meg som er litt avkoblet. De siste dagene nå har gått til julegavelevering, julepakking, pynte og rydde hjemme, samt behandling. Jeg har vendt meg litt til rosabloggerne, bare for å glemme litt.

Dette skrev jeg før jul. Jeg har vært veldig sliten den siste tiden, så dette innlegget kom ikke ut når jeg ville det. Jeg har sett det som en nødvendighet å tenke på snapchat og virkelig hvile da jeg har vært på reservestrøm og nå har havnet i en veldig dårlig periode. Jeg gjør så godt jeg kan, men noen ganger kommer ikke ting ut når jeg ønsker og vil. Men slik er hverdagen min, en dag orker jeg og neste dag orker jeg ikke. Idag skal jeg ta det med ro og så håper jeg dere har hatt en fin jul!

Q: Hvordan går det med deg?

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sagt at jeg elsker jul, men det er hvertfall ikke få. Jeg får en skikkelig god stemning av det og jeg får en boost i hverdagen. Jeg elsker det å handle pakker til andre, pakke de inn, pynt, bake kaker og lage godterier. Jeg har ikke fått bakt super mye iår, men det er ikke vits når ingen av oss spiser så altfor mye av det. Er ikke så keen på kaste så mye. Imorgen skal jeg lage litt mer nugatsjokolade da, så det blir digg! ❤️

Men selv om min glede er stor, så er det altfor mange som ikke har det bra i julen. Jeg skulle ønske jeg kunne ta vekk alle dumme følelser, alle stygge gjerninger og tørke alle tårene for alle rundt om kring. Hva er det som får andre mennesker til å være stygge i julen? Å ødelegge en høytid som egentlig bare skal vise kjærlighet og godhet? Det er for meg en virkelig gåte, og jeg kan med hånden på hjerte si at jeg er ikke spesielt lykkelig over det. Så jeg sender så mange gode og varme tanker til alle rundt omkring. Nå skal jeg snart bli ferdig her, og så sees vi helt klart igjen før jul! 🎅🏻

Er det noe som hindrer meg å gå ut, så er det psyken min. Tanker som at jeg ikke ser bra nok ut, at de vil peke og le, og at jeg vil gjøre noe som dummer meg ut og trekker til meg masse oppmerksomhet. Den siste tiden har det blitt veldig vanskelig å gå på utsiden av døra, og bare det å hente posten har blitt en utfordring. Det skal ikke være sånn, men sånn har hverdagen blitt for meg, per nå.

Ting jeg burde gjør for meg selv:

❗️ Gå en tur, enten i byen eller i skogen i nærområde. Gjerne også på et kjøpesenter og ikke stresse igjennom etter det jeg må ha, men virkelig bruke tid der.

❗️ Sitte på cafe alene, og kunne slappe mer av. Selv om det kommer et lite rush, ikke frike ut og miste tråden i hva jeg holder på med.

❗️Ikke slite meg selv så mye ut at når jeg tenker å slappe av med en bok eller noe på kvelden her hjemme, så er jeg så sliten at jeg ikke orker likevel. For det er noe jeg må bli flinkere på så er det å kunne gjør ting her hjemme, gjerne prioritere det før jeg sliter meg helt ut på utsiden.

❗️Takle at noen ting må jeg bare gjøre alene, jeg kan ikke hele tiden forvente at andre kan være med meg, selv om jeg også på et vis skjønner det, så blir bare angsten så stor at jeg får litt panikk.

Så både egenaktivitet på innsiden av huset og aktivitet på utsiden av huset er noe jeg må bli bedre på, tørre å møte verden og vise at jeg vil være bra nok som den jeg er. Det er en lang vei å gå, men jeg å bare starte med de små skrittene.

De siste dagene har vært skikkelig dritt. Sovet elendig, vært dårlig i forhold til magen, så utrolig mange negative tanker og paranoid så til de grader. Igår bestemte jeg meg for at nå må faktisk helsa gå først, har ikke vært så flink idag enda, men snart så. Jeg skal snart legge meg enten på sofaen eller på senga og se på serie og/eller julefilm. Min fot har ikke vært på utsiden, og slik som formen min er nå, kommer jeg heller ikke til å havne på utsiden. Egentlig burde jeg ut med pus, men hu virker til å ha skjønt at mami ikke er i form. Hu pleier aldri å ligge fanget mens jeg blogger, men nå har jeg en varm liten byll på fanget som småmaler.

Jeg trur nok innlegget som skulle kommet ut på søndagen, kommer ut til helgen igjen. Nå skal jeg krype sammen og så se på noe som kan vende ting litt oppover. Jeg har jo egentlig veldig mye å se frem til. Til uken skal jeg og lillesøster på cruise, og jeg gleder meg som et lite barn. Til helgen skal jeg og mannen få litt tid. Og det er bare 2 små uker igjen til jul, en av årets beste dager, om man spør meg. Så jeg har mye fint å se frem til, men idag er en skikkelig drittdag og de planen virker så langt unna. Jeg håper dere har en bedre dag enn meg!

Ellers ønsker jeg dere alle en flott onsdag videre! ❤️

Det er endelig tid for røde gardiner, litt julepynt, adventsstaken er klar til søndagen og jeg er i skikkelig julestemning med julemusikk i bakgrunnen. Jeg har vel nok julestemning til å ha det for alle rundt meg. Jeg kvitrer rundt og bare smiler. Akkurat nå hvert fall. Dette er også følelsen jeg vil fokuserer på, nyte det mens det endelig er vindstille.

Er det noe jeg virkelig liker så er det hva jula gjør med så mange mennesker. De smiler mer, virker lettere til sinns og det er så utrolig koselig i gatene og i butikkene nå. Jeg har blitt veldig glad i vinteren, men sikkert mest for julen sin del og har begynt sånn smått å sette pris på snøen. Det blir ikke så kaldt og jeg slipper å føle at jeg fryser enda litt mer av meg når jeg går på utsiden av døra. Nå skal jeg sminke på en liten maske for å ut en liten tur. Ha en flott dag, så skrives vi snart igjen!

Hvis dere ikke har lagt til "psykmagasinet" på snapp, så anbefaler jeg dere alle til å gjøre det! Følg hverdagen til flotte mennesker! ❤️ 

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no