Hopp til innhold

Er det noe jeg har blitt den siste tiden så er det innestengt. Jeg trekker meg bare mer og mer fra sosiale arrangement eller tilstelninger. Jeg skjønner selv at dette ikke er bra, men jeg finner stadig unnskyldninger ovenfor meg selv for at jeg skal slippe unna og kanskje ikke reise likevel. Noen ganger mener jeg selv de er gyldige, men altfor mange ganger er de ikke det.

En annen ting jeg syns er vanskelig er å dele ut oppmerksomheten min. Hvis det blir veldig mange mennesker, både kjente og ukjente, så syns jeg det er vanskelig å vite hvem jeg skal rette oppmerksomheten min til. Da søker jeg ofte de jeg kjenner best og strekker meg litt utover det og prøver meg frem.

Ting jeg må gjøre:

🔥 Begynne å si mer "ja". Så enkelt og så greit, egentlig.

🔥 Finne på ting selv og få andre med. Jeg lager unnskyldninger for de jeg tenker å spørre før jeg har spurt og så trekker jeg meg fra hele ideen. Ufattelig trist, for kan jo hende disse personene venter på at jeg skal spørre om vi skal finne på noe og så feiger jeg ut.

🔥 Reise mer ut uansett om noen kan være med eller ikke. Da mener jeg ikke ut på byen da jeg er for pinglete til det, men ta en tur på et kjøpesenter og titte, reise på arrangementer eller faktisk være med andre ut på byen.

🔥 Når jeg er med mennesker at jeg skal klare å snakke mer. Jeg er ekspert på å bli stille og håpe de ikke ser meg. Triste er at folk trur jeg ikke liker dem, og det er jo utrolig vondt. Jeg er jo bare så ufattelig redd!

Dessverre syns jeg det er veldig vanskelig å være sosial og jeg trur nok jeg mangler noen sosiale antenner siden jeg trekker meg så som jeg og til stadig blir feiltolket. Men det kan igjen også bare være usikkerheten min som setter kjepper i hjulene mine, så med tiden håper jeg virkelig jeg klarer meg bedre og sitter igjen med en bedre følelse enn det jeg gjør i dag.

Q: Liker du å være sosial?

Er det noe sliter mest med, så er det selvtilliten og selvbilde mitt. Det er ikke få ganger jeg har hørt meg selv gjenta det som ble sagt på skolen og i mitt forrige forhold. "Du er så stygg at du kan ikke bli voldtatt", "Jeg etser bort hvis du tar på meg", "Æsj!" og "Du er ikke pen nok til å gå i shorts og tskjorte". Jeg klarer ikke stoppe si dette her til meg selv, og flere ganger i uka bare gråter jeg av og hvor grusomt stygg jeg føler meg, hvor lite jeg føler jeg fortjener å gå her og hvor ufattelig dum jeg er.

Ting jeg må gjøre: 

🔥 Begynne å si positive ting til meg selv, selv om jeg kanskje ikke trur på dem selv. en dag klarer jeg vel å snu tankegangen og ting blir lettere.

🔥 Slutte å sammenligne meg selv med andre, selv om det er lettere sagt enn gjort. Du kan bare være den beste versjonen av deg selv. Dette er nok den vanskeligste, men også den som kanskje er viktigst.

🔥 Det jeg gjør er bra nok, for jeg kan bare gjøre mitt beste og det er godt nok.

Hvordan jeg skal forsone meg med utseende mitt er jeg veldig usikker på. Per i dag føles det ut som en umulig oppgave, at jeg skal bli fornøyd med hvordan jeg ser ut, både med og uten klær. men håpet er selvsagt at jeg skal klare å hvertfall føle meg okei med alt. Ikke føle for å brenne av meg ansikt og hoppe i en dunk med syre. Bare et normalt forhold til alt, det hadde vært fint.

2

Når jeg er i et rom sammen med andre så er ikke jeg den første til å snakke eller starte en samtale. Jeg syns det er vanskelig å holde en samtale gående og det å småprate er noe jeg gruer meg veldig til. Det kan forsåvidt være det å skrive med noen også, samtale eller kommunikasjon er noe jeg ikke er så sterk. det plager meg veldig, da dette er noe som gjør sosiale sammenkomster og arrangementer veldig tungt og krevende for meg.

Dette er noe som er vanskelig både sammen med venninner, kollegaer, familie og bekjent jeg møter på gata. Det er jo ikke noe slemt mot noen, men jeg klarer det bare ikke og stresser veldig med hva jeg kan snakke om, hva som er høflig å spørre om, huske å svare på ting og prøve å huske alt så jeg ikke angrer når jeg reiser videre eller avslutter en samtale.

Jeg må bli bedre på:

🔥 Holde en samtale gående. Ikke trekke meg så fort jeg blir usikker på hva jeg skal si. Ta litt flere sjanser og la andre se at jeg også kan være interessant å snakke med. Alle har noe å komme med i en samtale.

🔥 Ikke tenke at jeg ikke har noe å tilby i samtalen. Alle mennesker kan noe og har noe som hjelper dem ut av komfortsonen. Jeg må bare finne noe som alle kan bry seg om og kan kjenne seg igjen i, eller hvert fall ha en mening om.

🔥 Ikke være så redd for å bli avvist og sett på som kjedelig. Det finnes mennesker der ute som jeg vil ha lite til felles med og som samtalen vil være litt treigere.

🔥 Være tøffere til å si det jeg mener og kunne si ifra hvis det er noe jeg mener er feil.

Q: Hva må du bli bedre på?

Godt nyttår alle sammen! Håper dere hadde en fin kveld og fikk feiret den inn med mennesker dere er glad i. Jeg har mange tanker om det nye året, og utfordringen for meg i år er at det kommer til å være litt forandringer.

Dette veit jeg skjer i 2018:

✔️ Jeg skal ut i jobb i løpet av våren. Dette gruer jeg meg faktisk litt til, da jeg er veldig redd for å få en real smell igjen og ikke klare å bygge meg opp igjen. Jeg er preget av mye frykt, og jeg stresser alltid med å være bra nok, klare alt og lytter veldig dårlig til kroppen når det kommer til jobbtrening.

✔️ Til sommeren er det snakk om at vi skal få til en telttur eller noe i den duren. Både jeg og mannen er veldig glad i friluftsliv, men vi holder alltid på med noe hele tiden, men i år skal vi få til noe, haha.

✔️ Jobbe mer for at det skal bli mer åpenhet og mindre tabulagt med psykiske lidelser. Alle har en psyke, noen er bare uheldige og har det ikke så lett. Vi har noen mål med snapchaten vår, et ønske om å komme videre ut og virkelig kunne gjøre en forskjell.

✔️ Countrey festivalen i sommer, jeg gleder meg helt enormt! Jeg håper virkelig at "Rotlaus", "Staut", "Vassengutane" og "Hellbillies" spiller i år også, noe jeg regner med.

I år blir det full planlegging av bryllupet. Vi har lokale, kirke og bestemt tema. Men etterhvert blir det mer og mer, og jeg har begynt å tenke på hvordan pynten skal være. Er ikke før neste år vi gifter oss, men jeg vil virkelig kose meg med planleggingen!

Jeg vlogger også på psykmagasinet frem til 23 ikveld, så legg oss gjerne til og hvis det er noe dere lurer på, så er det bare å spørre! Nå skal jeg få snappet litt, prøve å slappe litt av før jeg skal skrive et par innlegg til før jeg skal finne senga. Ha en flott kveld alle sammen!

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no