Vlogger idag!

Idag har jeg snapen til psykmagasinet, så hadde vært kjempegøy om dere la oss til der! Det er flere flotte jenter som er med der og som dere kan bli kjent med!
Så legg til «Psykmagasinet» ♥

Ellers har jeg sagt jeg skal dele noen innlegg med dere, så de holder jeg på med nå. Jeg delte for første gang om at jeg har 3 personlighetsforstyrrelser. Det er egentlig litt skummelt at det nå er ute, men igjen så er det ganske deilig også. For det er sannheten, mitt hode er ikke lett å bære. Og hvis jeg ønsker mer åpenhet, må jeg også være åpen om mine ting. Så det kommer en side som handler om det generelle og info som dere kan lese, og så skal jeg skrive et innlegg om hvordan jeg har det og hvordan jeg fungerer.

Nå skal jeg snappe litt videre, jobbe med litt mer bloggen og kanskje jeg får til et innlegg til idag. Jeg merker jeg er veldig sliten etter behandling idag, så jeg tør ikke love noen ting.

Q: Hvordan har du det idag?

Jeg må bli bedre på #2 – Positive tanker

Noe jeg gjør alt for mye, er å tenkte negativt. Selv det som kan være det mest positiv i hele verden, kan jeg på en dårlig dag snu til å være negativt mot meg. I for stor grad lar jeg andre påvirke meg, humøret mitt og psyken min. Jeg må få mer tru på hvem jeg er, og at jeg er bra nok. Akkurat som jeg er!

Det gjelder ikke bare å være mer positiv mot andre, men jeg må også være mer positiv mot meg selv. Tru at jeg klarer det jeg vil, at jeg er verdt like mye og at mine meninger er viktige også. Det er mye lettere å falle inn i en ond sirkel der man glemmer fine og varme ting, og du bare ser dumme og kalde ting.

Ting jeg må gjøre er:

🔥 Ta til meg komplimenter og gode ord andre sier til meg

🔥 Gi meg selv komplimenter

🔥 Ikke katastrofe tenke med en gang det er noe som gjør ting litt vanskelig

🔥 Forstå at tankene ikke er reelle, men noe jeg har fått for meg at slik er det

Typiske tanker for meg er at jeg trur andre vil meg vondt, at alle baksnakker meg, jeg får ikke til noe, jeg er ikke verdt noe, alle hadde hatt det bedre uten meg osv. På en god dag skjønner jeg selv hvor dumt det er og at det er bare i mitt hode dette gjelder, men på dårlige dager klarer jeg ikke finne en vei for tankene inn på gode tanker. Dette er noe bare jeg kan få til, men dette er noe som tar lang tid. Så tålmodighet er nøkkelordet her.

Fun Facts #1

Det er fredag, og det er snart på tide for at jeg og lillesøster skal på juleverksted med noen søte jenter. Jeg har dessverre hatt mareritt inatt, og dette setter meg veldig ut. Så jeg tenkte et innlegg hvor dere blir litt mer kjent med meg og  jeg trenger å få tankene over på noe annet, så skal dere få et funfact innlegg!

🔥 Når jeg har sånn smått lyst til å gi opp ting jeg holder på med, eller vil slappe av mest mulig så setter jeg stort sett alltid på Disneyfilmer. Jeg er helt svak for disse filmene, man skulle egentlig ikke tru jeg var 24 når det kommer til film altså. Må igrunn le litt, men jeg er rett og slett forelsket i Disney

🔥 Jeg har alltid drømt om å kunne hjelpe mennesker som sliter psykisk. Både på samme viset som meg, men også andre ting som gjør at de kan lære meg noe. Jeg må lære noe hver dag for at jeg skal få en liten følelse av at det har vært en god dag, og dette er kanskje viktigst når jeg er i en skikkelig kjip periode hvor sofaen er min beste venn. Jeg er også av den oppfatningen at man lærer noe hver dag.

🔥 Mannen min er ikke bare kjæresten/samboeren/forloveden, men han er også min aller beste venn. Vi hadde vært bestevenner i 4 år før vi fant ut/innrømte vi hadde følelser for hverandre. Han er klippen min mitt liv, og jeg er klippen i hans liv.  Jeg er veldig heldig som er sammen med en så flott og snill mann!

🔥 Jeg ELSKER å lese, men jeg har blitt håpløs til å sette meg ned med en bok. Jeg har maaange bøker her i huset jeg må få lest, men jeg har ikke fått starta. Og det er en drøss flere bøker jeg har lyst på. Skriving og bøker har alltid vært en greie.

🔥 Jeg skulle noen ganger ønske at jeg var mer opptatt av sminke og klær, men så får jeg en dag hvor jeg bare ligger på sofaen igjen, og da er det siste jeg tenker på sminke og den nye jakka på HM. Da er tankene heller der at jeg skal komme meg igjennom dagen uten noe form for selvskading eller at det skal gå for mye ut over de nær meg.

 

«Mer om psykisk helse i skolen!»

En av sakene til Mental Helse er å få psykisk helse inn i skolen i større grad. I den anledningen er det startet en kampanje der de samler inn underskrifter som de ønsker å legge frem for stortinget. Jeg er dessverre litt etter, men jeg vil likevel gjøre et forsøk på å bidra og håper så mange av dere også kan det!


Bilde hentet HER

 

Det er super enkelt å bidra, alt dere trenger å gjøre er å sende en sms til 26606, med kodeord «mentalhelse». Det er helt gratis å sende denne meldingen, og det er så utrolig viktig! Tilbudet er for dårlig i dagens samfunn og i for stor grad sliter ungdommer, og da er det viktig at dette styrkes. Det har blitt et utrolig stort press på skolen, og når man da ikke har midler til å følge opp presset og hjelpe de som virkelig trenger da , blir blir problemene mye større enn de egentlig hadde trengt. Mobbing ble for meg utrolig tøff, og den preger meg enda. Det var lite apparat, og det hjelper heller ikke når lærere ikke tar tak og elever blir etterlatt til seg selv. Vi må forebygge dette, hjelpe ungdommer opp og ut i verden!

Jeg har selvsagt sendt en sms selv, og jeg hadde satt så utrolig stor pris på om alle dere også gjør det! Det er så lite, men så betydningsfullt. ❤️ Tilbudet som er nå er ikke bra nok, og vi kan heller ikke vente til 2020 før det kommer skikkelige planer fra stortinget. Ungdommer sliter idag og vi kan ikke glemme disse! Disse er fremtiden vår, og vi må hjelpe dem til å bli ressurssterke og la dem vite at det er noen som heier på dem og ønsker dem alt godt! Sammen er vi sterke!

Send SMS til 26606 med kodeord «mentalhelse»
Dette er gratis og du vil ikke bli belastet! 

Du kan lese mer HER om hele kampanjen, og du kan følge dem HER på facebook.

Utfordrer meg selv

Det å utfordre seg selv er viktig, virkelig prøve å gjøre noe med det du sliter med. Så idag sitter jeg på cafe og jobber litt med bloggen. Jeg sitter helt alene og på et vis er det faktisk veldig koselig. Jeg kjente jeg gruer meg veldig til å gå inn og sette meg til rette, men det er faktisk ikke så ille nå som jeg sitter her. Julemusikken spiller i bakgrunnen, det er lys i vinduene og hele atmosfæren her er bare helt fantastisk. Jeg har alltid vært glad i dette stedet, men nå ble det faktisk veldig mye mer for meg. Min første ting alene, som jeg har fått til helt selv. Jeg er uendelig stolt av meg selv, og det betyr faktisk ikke så mye hva andre sier, akkurat nå.

Nå skal jeg jobbe litt videre her og nyte stillheten. Dette er virkelig noe jeg skal gjøre igjen, null tvil! Jeg anbefaler andre til å gjøre det samme. Det gir en god følelse og selv om jeg merker jeg sliter, så er det utrolig deilig å kunne reise herifra og vite jeg har fått til noe, selv.

Q: Har du gjort noe for å utfordre deg selv?

Jeg må bli bedre på #1 – selvpleie

Er det noe jeg er ekstremt dårlig på, så er det å ta vare på meg og min helse. Jeg kan tenke at jeg orker det, orker det og burde hvertfall orke det. Jeg setter gjerne alle andre foran meg og tenker at deres behov er mye viktigere enn mitt og at selvsagt kan jeg vente. Dette har også noe med at jeg har veldig lav selvtillit og selvbilde er på bånn, men det kommer en annen gang!

Ting jeg burde gjør for meg selv er:

🔥 Ta en god og lang dusj, med skrubb, hårkur og bare nyte varmen, ikke bare stresse igjennom

🔥 Rydde huset, tenne telys, skru av unødvendig med belysning og sette på noe musikk, film eller serie.

🔥 Lese en god bok og bare la den universet ta meg vekk fra min virkelighet

🔥 Lage noe god mat og spise med god samvittighet

🔥 Enten spille på pcen eller DS´en, bare fordi jeg vil

Er det noe jeg virkelig jobber med så er det å bli flinkere til å høre på når kroppen ikke er med på mer. Jeg har også slitt en del med magesmerter og i august fant vi endelig ut hva det var. Jeg har irritabel tarm, og den blir værre med bl. a. stress. Så på et vis har jeg også blitt bedre til å stoppe opp, fordi magen er ikke alltid med og da klarer jeg rett og slett ikke gjøre noe.

Jeg tenker dette er noe jeg vil skrive om hver søndag, at det blir no fast. Jeg vil pressiere at dette er noe jeg må bli bedre på, men jeg hadde satt kjempestor pris på om dere også delte med meg også. Jeg veit det er flere enn vi trur som sliter, mørketallene er store. Nå skal jeg ta rådet til meg selv, og sette på en film jeg har hatt lyst til å se hele uken, nemlig «Cats».

Q: Hva føler du at du må bli bedre på?

Jeg er frisk, ikke sant?

Jeg er psykisk sjuk, det vil si det ikke synes. Det vil si jeg kjemper en kamp ingen ser. Ansiktet mitt kan vise sorg, frustrasjon, sinne og glede, men alt på innsiden kan ingen se eller føle. Det er skjult for resten av verden.

Jeg later som jeg er frisk. For meg, for mannen, for familien og for venner. Jeg sminker meg, jeg ler, jeg drikker, jeg deler, men jeg gjemmer også. Det er frustrerende og ikke få sagt hvordan ting er, det er mye lettere å late som man er frisk og alt går bra. Et smil kan fakes og blåses bort med dagens skandaler, men det innvendig kan ikke gjemmes bort. For når jeg kommer hjem, når jeg lukker utgangsdøra bak meg, da er tankene tilbake og følelsene lammer meg. Jeg ofrer mye for å være med venner, fungere i samfunnet. Men blir dette sett på som styrke? Nei. Vi er svake, late, snyltere og alt annet vi blir kalt.

Jeg håper at en dag at styrken blir sett og de fleste stygge ting kan viskes vekk. Disse holdningene hjelper ikke på psyken. Veien blir mye lenger for oss som kjemper, og jeg skrive oss for jeg er blant disse. Men det er vel en grunn til at dette er tabu, og derfor er det så utrolig viktig å snakke mer om det! Så vær med i kampen!

Det å miste noen

Mandager pleier å være gode dager, men ikke idag. Du skulle vært 24 år idag. Jeg skulle ringt deg og sunget for deg og hørt deg le i andre enden av røret.  Merket smilet ditt igjennom telefonen og spurt når jeg fikk se deg igjen. Verden er noen ganger grusom, og at et annet menneske at rivd deg vekk sånn her knuser meg. Skjønner ikke i min villeste fantasi at i hans hode var dette greit. Vi er flere som gråter idag, og flere som fremdeles finner dette uvirkelig.

Det å miste noen i ung alder er aldri lett. Og jeg syns det har vært helt grusomt å miste to av de venninne jeg skulle dele alle erfaringer med, alle latterne og muligheten for at våre barn skulle bli like gode venner. Jeg veit jo ikke om vi fremdeles hadde vært så gode venner idag, men jeg velger å tenke det. Jeg trenger å tenke det.

Uansett hvem det er, så er det alltid vanskelig når noen dør, men det er jo annet med de unge. De som akkurat har starta på livet, så vidt begynt å lukte hva fremtiden bringer og som har så mye de skal oppleve. Det er en egen stemning over det, en som er vanskelig å forklare. Ikke misforstå – alle dødsfall er vanskelig.

Litt om meg #1

Nå har jeg prøvd å skrive dette innlegget og det er visst litt vanskeligere enn jeg trudde. Jeg har en del utfordring når det kommer til å stole på mennesker, for i min sekk ligger det mye brudd og svik. Jeg har fått høre hvor stygg jeg er, at jeg aldri kommer til å klare noe, har ikke tall på hvor mange ganger eksen var utro og hvor mange vennskap som har gått tapt. I 2010 døde min bestevenninne av epilepsi og året etter ble min andre bestevenninne skutt på Utøya. Jeg har en del hendelser som gjør sekken veldig tung og som kan gjøre det vanskelig for meg å la andre komme innpå meg. Regner med at jeg kommer til å dele enda mer med dere etterhvert, for dette var ikke bare bare å skrive. Veldig vanskelig å vite hvor man skal starte.

Jeg trives best med å skrive, fordi jeg syns det er vanskelig  snakke med mennesker. Jeg har et ganske stort problem med å stole på og skjønne at andre vil meg godt. Jeg tenker ofte negativt om hendelser og kan fort føle at jeg havner på utsiden, ikke er bra nok, få nokså destruktive tanker og tvil ved min egen eksistens settes fart på. Jeg har brukt skriving som terapi i mange år, og har planer om å fortsette med det. Derfor er jeg så utrolig glad for å få muligheten til å skrive her, mulig ha betydning for noe og virkelig skrive om noe jeg brenner for. Kanskje også gjøre en forskjell!

Jeg vil også si jeg er utrolig heldig med både mann og familie, jeg veit ikke hvor jeg skulle være uten dem og hvordan psyken min hadde vært om jeg ikke hadde snakket med dem. Jeg bare håper de veit hvor mye jeg setter pris på dem og alt de gjør!

Æren av å være den første!

Heisann! Jeg er så heldig å være den første bloggeren her og det er selvsagt en stor ære. Jeg har mine utfordringer og det er noe som kommer til å komme frem her, i tillegg til at jeg kommer til å skrive om meninger, tanker og tips. Oppturer og nedturer er noe som hører hverdagen til, så vær forberedt på det også.

Jeg føler at samfunnet ser ned på oss, og det er ikke greit. De snakker så pent om at selvsagt skal vi tenkes på, selvsagt skal det innvilges penger til avdelinger og behandlinger, men historien viser noe annet. Et eksempel er Østmarka – eneste behandlingsstedet for OCD. Jeg kommer mer tilbake til dette, men jeg er sint. De ønsker vi skal ut i en form for aktivitet eller ut i jobb, men de kutter ned på penger til behandling og legger ned det ene etter det andre. Det er til å både gråte og le av.

Som dere forstår så brenner jeg virkelig for dette og ønsker et bedre tilbud og bedre hjelp. Og hvis jeg kan få en stemme i det her og kan påvirke bare litt så blir jeg overlykkelig. Alle har sine kamper, noen mer enn andre. Gleder meg til vi blir kjent med hverandre!

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no